Hvor går grensen mellom et AI-system som forbereder en vurdering, og et system som selv påvirker vurderingens innhold? Masteroppgaven undersøker denne grensen gjennom unntakene i AI Act artikkel 6(3)(a) og (d).
Arbeidet kombinerer juridisk tolkning med perspektiver fra informasjonsteori. Målet er å gjøre begrepene «narrow procedural task» og «preparatory task to an assessment» mer anvendelige når konkrete systemer skal vurderes.
Fra tolkning til kontrollspørsmål
Oppgaven foreslår seks kriterier som retter oppmerksomheten mot profilering, oppgavens avgrensning, behandlingens karakter, resultatets betydning for beslutningen, etterprøvbarhet og risikoen for ukritisk tilslutning.
Kriteriene prøves ut på illustrative eksempler fra oversettelse i asylsaker, rekruttering og klinisk dokumentasjon. Eksemplene undersøker hvordan små endringer i oppgaven eller presentasjonen av resultatet kan endre systemets rolle.
Bidrag og begrensninger
Rammeverket er et forslag til juridisk analyse. Det er utviklet gjennom rettskildeanalyse og illustrative eksempler, og er ikke empirisk validert mot et bredt utvalg faktiske AI-systemer. Oppgaven ble ferdigstilt i mai 2026 og må leses i lys av rettskildebildet på det tidspunktet.
Videre formidling
I artikkelen Revisjonsfirmaets skjulte AI-risiko, skrevet med Magnus Haukeberg Skaar, brukes problemstillingene som inngang til å diskutere AI i personalledelse og intern styring.